til våre forfedre  

Det er her våre forfedre trellet og sleit
Småbruk med kuer og sauer og geit
Så rodde de sjøen,
så pløyde de land
Med helsa som innsats hver kvinne og mann

Skolen den fyltes med alvor og fnis,
og ungdom var ungdom på ungdommers vis
Midtsommeraften med dans og musikk
Ei halv ei på lomma, det gikk som det gikk
Så rodde de sjøen,
Så pløyde de land
Og ungdom som tidlig ble kvinne og mann

Og marka ble høstet i bratteste land
Fra langt oppå fjellet og helt ned til strand
Med nybrott og hesjing og melking for hand
Naturen var voldsom, og mektig og sterk
Med  uår og ulykker, sykdom og nød
De strevde og sleit for det daglige brød
Så rodde de sjøen, så pløyde de land

Men iblant skinte sola så inderlig godt
Når fiske på sjøen ga rikelig lott,
og avlingen vokste og høsten var god,
og tilvekst på gården, en kalv eller to
Så gikk de til Varden, så plukket de bær
Og jenter i kjoler med solbrune knær
Og gutter på sykkel fra fjellet og ned
Hvem som kom først, det fikk jentene se

Samfunnet vokste med post og butikk
Og Fykan og Tjeldøy * som kom og som gikk
Men tidene endres, en dag var det slutt
Med veien som kom, flyttet ungdommen ut
Bygda ble liggende øde og tom………….

Men arven og genene bærer vi med
Om armod, og lykke og krangel og fred
Så ha takk da, til mødre og fedre før oss
Som bar på vår fremtid, med lengsel og tross
De sloss for vår lykke, de bar på en drøm
For oss som kom etter, med håp og med bønn

*) Fykan og Tjeldøy var lokalbåtene («melkeruta») som kom til Veggen 2-3 ganger i uka