Velg en side

julematx5

Jeg er ikke vegetarianer (eller veganer).  Noen mennesker har dette standpunktet, og det bør man respektere.  Men respekten bør gå begge veier.  Jeg har registrert at mange vegetarianere har et nærmest fundamentalistisk syn på dette.  De mener at det er mer høyverdig og etisk riktig å være vegetarianer.  Så langt har jeg ingen store motforestillinger.  Men når de samme menneskene kritiserer ikke-vegetarianere for å spise kjøtt, så blir det helt feil.  Det kan være flere grunner til at man er vegetarianer.  1. etisk standpunkt.  2. helsemessig standpunkt. 3. ressursmessig standpunkt. 4. trosmessig standpunkt.

Alle disse innfallsvinklene kan hver for seg være gode grunner nok til at man ønsker å være vegetarianer.  Men alt dette er uansett en personlig vurdering, som nødvendigvis ikke har noe vitenskapelig forankring.

  1. etisk standpunkt.

Vegetarisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for alt levende, dyr inkludert.  Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, sskinnskokalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr i mer eller mindre grad (ulike grader av vegetarisme).

Dette er et standpunkt som er lett å være enig i.  Men når de samme vegetarianerne bruker skinnsko, skinnstøvler, skinnvesker, skinnklær og pelsjakker, da får jeg ikke resonnementet til å rime.  Er det mer høyverdig å drepe dyr for å bruke slike produkter enn å spise kjøtt.  Og hva er alternativet til skinnvesker osv.  Jo, stort sett plastbaserte produkter (dvs. oljebaserte produkter).  Det er kanskje de samme menneskene som hyler høyest over oljeproduksjon og plastforurensning.  Så hva er alternativet?  Tresko og gummistøvler ?

  1. helsemessig standpunkt.

Et godt sammensatt vegetarkost, inklusiv vegankost, er sannsynligvis ernæringsmessig tilnærmet fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Det påstås at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.   Det kan godt hende at dette er riktig.

Men behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med slikt kosthold, og  disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene. Inntak av kalsium, jern og sink kan også være et problem. Dette er vitaminer og næringsstoffer som naturlig finnes i et kjøttbasert kosthold.  Dvs. at vegetarianere må ta dette, som tilskudd.  Dette er jo stort sett stoffer basert på enten animalske produkter eller syntetiske stoffer (les E-stoffer).  Så det er sikkert ikke stuerent det heller, dersom man skal leve helt etter boka.

  1. ressursmessig standpunkt.

Næringskjeden tilsier at det gir størst energieffekt av å høste av 1. ledd i næringskjeden.  Dvs. planter.  Slik sett gir det antakelig størst matutbytte hvis all produksjon skjer i dette leddet.  Men så enkelt er det nok ikke likevel.  Vegetarianere vil nok i størst mulig grad ønske seg økologiske produkter.  Men problemet er da at vi må ha dyr som produserer naturgjødsel i stedet for kunstgjødsel.  Og disse dyrene vil jo legge beslag på store mengder av beitearealer som ellers kunne brukes til matproduksjon (og dyrene skal jo ikke spises).  Det påstås at moderne landbruk gir 5-6 ganger større avlinger enn økologisk landbruk (pga kunstgjødsel og sprøyting av ugress osv). Dvs. at det ikke er mulig å brødfø jordens befolkning kun vha økologisk landbruk, og i hvert fall ikke dersom vi ikke skal spise kjøtt.  Dersom vi i tillegg heller ikke skal spise fisk, ville ikke moder jord kunne ha så mange mennesker på jorden.  Da ville vi få mange flere selvregulerende effekter (sult medfører krig som medfører færre mennesker osv).  Grotesk tanke……

For mange urstammer og nomader er dyrehold og jakt en viktig del av kostholdet.  Tenk på fjell- og steppeland som Argentina, Mongolia, Nepal osv.  Her beiter dyrene på landskap som ikke er drivverdig for normalt landbruk,  i fjellskrenter, karrig jord osv.  I Norge var også dette tilfellet for 100 år siden.  Små bygder basert på vekselbruk (fiske, poteter, sau og geiter), kunne ikke overleve uten å høste av dyrene.

Hvis alle menneskene på jorden skulle kun leve av vegetarkost, så ville dette blitt full katastrofe.

 

  1. trosmessig standpunkt

Det finnes mange trosretninger som har formaninger om hva man skal spise eller ikke spise.  Muslimer skal ikke spise svinekjøtt fordi dette er urent.  Buddhister skal avstå fra å skade levende skapninger osv

For nordmenn er kristendommen det som står oss nærmest.  Det står ingen ting i Bibelen om at vi ikke kan spise kjøtt eller fisk.  Tvert i mot.

I Romerbrevet 14, 2-3 står følgende:  «En har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det»

  1. korinter 10, 25: «Alt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet uten å spørre om det er offerkjøtt»

Vi leser jo også i Bibelen om offerlammet som ble slaktet til Påske, om fiskerne som ikke fikk fisk, men som på Jesus befaling kastet ut garnene en siste gang, og fikk overfylte garn.  Vi leser også om Jesus som gjorde vann til vin i et bryllup.skinnveske

Det er i hvert fall ingen ting som tyder på at kjøtt var ansett som noe som var urent.  Tvert  i mot.

Oppsummering

Det er helt sikkert sunt å spise mer frukt og grønnsaker.  Men vi trenger også animalske produkter (i hvert fall til en viss grad) og fisk (omega 3).  Jeg tror at et fornuftig kosthold med mye grønnsaker, fisk og en god biff av og til passer helt perfekt for de fleste. Men dette får være opp til hver enkelt.  Det som jeg ikke er særlig begeistret for er fundamentalisme – uansett hvor den kommer fra. Så får vegetarianere og biff-elskere kunne respektere hverandre, uten å måtte misjonere for eget standpunkt.