Heidi Rødstrupe og mandelen i grøten
Det var jul, i hvert fall nesten jul, og Heidi Rødstrupe gledet seg masse. Under juletreet var det mange pakker, og hun gikk rundt, og kikket på alle pakkene. Det var store pakker og små pakker. Det var myke pakker og harde pakker. Hun visste det, for hun hadde kjent litt på pakkene, selv om hun ikke fikk lov.
Juletreet lyste med alle lysene sine, og treet var pyntet med glitter og engler og julekurver. I julekurvene brukte det å være nøtter og rosiner, men nå var det nesten borte. Bare i de kurvene som var øverst på treet var fortsatt noe godteri i kurvene (kanskje du lurer på hvorfor???).
Men aller mest gledet hun seg til julemiddagen. De brukte å ha riskrem med mandel i til dessert. Det var veldig spennende å se hvem som fikk mandelen, fordi da fikk man en premie. Hun håpet at hun skulle få mandelen i år, men det var nesten bestandig mormor som var heldig og fikk den. Det syntes Heidi Rødstrupe var litt urettferdig. Og da begynte mormor å le så hele den store kroppen ristet, og så datt hun på gulvet, og bare lo.
Den store dagen kom. Heidi Rødstrupe var så spent, på alle pakkene og hvem som fikk mandelen i år. Heidi Rødstrupe gikk rundt og så juletreet som sto og glitret og lyste, akkurat som det sa ”god jul” hele tiden. Oppå peishyllen sto alle englefigurene. De var så søte syntes Heidi Rødstrupe. Og alle pakkene under juletreet. Det var akkurat som de ropte på henne hele tiden. Hun var så spent. Øynene glitret som all pynten på juletreet, og alle englene til sammen. Fra stuen kom det julemusikk. Hele stuen var full av trolldom. ”Jeg er så glad”, sa hun, og tok det lille, røde skjerfet sitt en gang ekstra rundt halsen……
De sang julesanger. Så spiste de middag. Men det ble aldri dessert…..Heidi Rødstrupe pirket i maten. Hun orket nesten ikke å vente til desserten kom. Men endelig. Riskrem med mandel. Jeg lurer på hvem som får mandelen, sa Heidi Rødstrupe. Hun var veldig spent. Hun spiste så fort hun kunne, og rotet rundt i grøten med skjea, men hun fant ingen mandel. Ingen av de andre heller. Alle så på hverandre. Var det ingen mandel i år? Heidi Rødstrupe så med store øyne på alle de voksne. Plutselig begynte munnen til mormor å riste. Den så ut som en u-bokstav som hoppet på trampoline. Heidi Rødstrupe så med store øyne på mormor. ”Mormor har fått mandelen”, ropte Heidi Rødstrupe. Øynene ble store og våte. Mormor holdt seg for munnen og lo så hele mageflesket ristet. Så datt hun på gulvet, og lå der og lo med rumpen i været. Det var fryktelig morsomt for henne. ”Det er urettferdig”, ropte Heidi Rødstrupe. ”Kanskje du vil ha litt mer riskrem”, sa pappa. ”Nei”, ropte Heidi Rødstrupe. Hun var litt lei seg. ”Det er urettferdig”. Pappa skyndte seg å ta en skje med riskrem ekstra til Heidi Rødstrupe. ”Jeg vil ikke ha”, ropte hun. Øynene var store og våte. Munnen så ut som u-bokstav som sto på hodet. ”Det er urettferdig”. ”Hva er det”, sa pappa, og pekte på riskremklatten som Heidi Rødstrupe hadde fått. Hun så på riskremen. ”Den ligner bare på en sky”, sa hun og til dunket skjea nedi riskremen. ”Dunk”, sa det. Heidi Rødstrupe fikk store øyne, så store som epler. Og der – midt i riskremklatten lå det en liten mandel. ”Jeg har også fått mandel”, ropte hun. Hun stampet med de små beina sine i gulvet, og hylte av fryd. Smilet gikk nesten helt til ørene. Og hvis ikke ørene hadde stått i veien, så hadde kanskje smilet gått rundt hele hodet.
(Tror du at pappaen hadde jukset litt, og lagt en ekstra mandel i riskremen til Heidi Rødstrupe?)
Så fikk mormor premie, for hun fikk jo mandelen først. Det var en marsipangris. Hva tror du at Heidi Rødstrupe fikk? Hun fikk også en marsipangris. Men rundt halsen så hadde den et bitte lite rødt skjerf.
”Et rødstrupeskjerf”, sa Heidi Rødstrupe…..og så sovnet hun på stolen.
Siste kommentarer