Vi har sett en valgkamp i USA som dessverre går over i historien som en valgkamp med usedvanlig skitten språkbruk. Det virker som det er viktig for presidentkandidater å rakke ned på hverandre så mye som mulig. Det klarte de, begge to. Trump vant den duellen også, men Hillary klarte også å bite fra seg.
Det var to svært så forskjellige kandidater. Hvorfor Trump til slutt vant, kan skyldes flere faktorer. Det mest interessante var kanskje at alle meningsmålinger bommet totalt.
Akkurat det fenomenet tror jeg godt kan skyldes at folk sa at de ville stemme på en annen kandidat enn Trump. Ganske enkelt fordi Trump var kontroversiell, og folk ville ikke flagge at de faktisk stemte på han. Vi hadde det samme fenomenet her på berget for en del år siden da Fremskrittspartiet plutselig ble en maktfaktor i det politiske liv. Alle de andre partiene prøvde å isolere og snakke ned partiet. Det var en «skam» å stemme på et slikt parti, og folk ville ikke vedkjenne seg akkurat det. Nå har Fremskrittspartiet blitt noe mer stuerent, selv om de fleste andre partiene ikke vil ha noe formalisert samarbeid.
Men Trump har nok truffet en nerve i befolkningen likevel. Han er ikke politiker, og ikke en del av «the establishment». Han sto fritt til å si hva han ville, uten å være bundet på hender og føtter av tidligere politiske standpunkt. Han er nok i en viss utstrekning en populist, som sier det som mange tenker. Selv om en del hans uttalelser gikk langt over alle støvleskaft. Spesielt hans kommentarer om kvinner, var hinsides.
Men jeg tror nok at det er lettere å identifisere seg med en milliardær (the american dream) enn en politiker. Hillary Clinton var nok litt for mye vellykket akademiker som det ikke var så lett å identifisere seg med for de mange.
Men selv en amerikansk president kan ikke gjøre hva han vil. Trump vil bli holdt i ørene av Kongressen, Senatet og Pentagon. Det er ikke slik at det er presidenten som sitter med fingeren på den berømte atomknappen. Etter at Trump vant, så har han moderert seg ganske kraftig (valgkamp er valgkamp). Når hverdagen kommer, så tror jeg ikke at det blir så ille som mange vil ha det til. Nettopp fordi Trump ikke er bundet av tidligere erfaringer og standpunkter, vil det nok være lettere å ta opp en del problemer. Jeg tror ikke at han vil avskaffe helsereformen til Obama (selv om den kanskje blir endret noe). Jeg tror ikke at USA vil gå ut av Nato, men at det godt kan bli endringer på fordeling av oppgaver og finansiering. Jeg tror heller ikke at det vil bli massedeportasjon av fremmedarbeidere (USA trenger arbeidskraften). Men handelsavtaler med ulike land vil sikkert bli revidert (Trump er jo en forretningsmann).
Personlig hadde jeg nok sett at Obama hadde fortsatt (han hadde uansett 2 perioder bak seg), men samtidig var han bundet på hender og føtter, fordi han ikke hadde flertall i Kongressen, og fordi han fikk en fredspris som gjorde at han ble fullstendig kastrert utenrikspolitisk (den prisen var det vel bare Jagland som forsto noe av).
Det er godt for et demokrati at det noen ganger kommer helt nye koster. Jeg tror ikke at Trump er dum. Han vet nok godt hva han gjør. Men faren er at han kan være en løs kanon på dekket. Han snakker først, og tenker etterpå.
Jeg er likevel ikke særlig bekymret for at Trump ikke skal klare presidentjobben. Til det er det for mange aktører i det amerikanske systemet. Bare tenk på hvor mye Bill Clinton ble kjørt nesten i grøfta av overivrige representanter for alle damehistoriene sine. Der er den amerikanske dobbeltmoralen på sitt verste. Til sammenlikning ville en fransk president nesten bli betraktet som unormal hvis han ikke hadde noen elskerinner……..
Jeg bekymrer meg ikke så mye på amerikanernes vegne.
God Bless America – and Trump
Que sera, sera
Whatever will be,will be
The future’s not ours to see
Que sera, sera
What will be, will be
Siste kommentarer